Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av steder i Lommedalen og på Bærums Verk som er knyttet til andre verdenskrig (1940−1945).
Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker. Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.
Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.
Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.
For å få bedre samband, fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehørningen telefonkontakt.
Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 stykker med Inger som sjef. De gjorde blant annet en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de skaffet kamuflasjedrakter til gutta.
I tillegg til Milorg var også folk fra Pellegruppa og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.
Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982)
Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening
Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen
Våpenlagrene under Åmotkollene
Under Åmotkollene ligger fortsatt restene av våpenlagrene til Milorg 13313.
Det ene lageret ble bygget av Trygve Bagåsen og Eivind Ulverud i 1944 og ble kalt Kjelleren.
Lageret ble aldri funnet av tyskerne, og det er i dag ett av få synlige krigsminner i Lommedalen.
Lageret er i dag (2017) i dårlig stand, taket har rast ned og selve lagerrommet er fylt med stein.
Opprinnelig var det ståhøyde i lageret. Taket var dekket med steinheller, mose og rusk og rask.
Før slippene kom i gang for alvor, hadde Milorggruppa få våpen, bare noen instruksjonsvåpen som var smuglet over fra Sverige. Disse ble lagret på låven på By. Med økende antall slipp ble det behov for mer lagringsplass, og våpenlagre ble opprettet.
Det fortelles om en gang tyskerne under andre verdenskrig bestemte seg for å gjennomføre en stor rassia i skogen innerst i Lommedalen. Store mengder våpen lå da på stuegulvet i hytta til Brøtmetfamilien, opptelt og ordnet i hauger. Milorgkarene i Kollehytta ble ikke varslet, men hytta med våpen ble tilfeldigvis ikke oppsøkt første dag av rassiaen. Nå ble også karene i Kollehytta klar over at det foregikk en rassia, og de flyttet, på nattestid, over ett tonn våpen fra hytta til Brøtmetfamilien, til våpenlageret Kjelleren på en berghylle sydøst på Åmotkollene. Det var bare noen få som fikk bære våpnene det siste stykket frem til lageret; det var best at færrest mulig kjente posisjonen. Flyttingen var en slitsom og vanskelig jobb å utføre i mørket, men da tyskerne fortsatte rassiaen, var hytta til Brøtmetfamilien tom.
7. mai 1945 mobiliserte Milorg i Lommedalen, og innholdet i lageret ble fordelt på norske hjemmestyrker i Lommedalen. Se bilde under Jordbærhaugen.
Det ble laget et våpenlager til under Åmotkollene. Rester av dette kan ligge i en steinrøys ovenfor Kjelleren. (Se det nederste bildet).
For å komme til Kjelleren følger man et tråkk fra broen over Vesleelva der plakatene står: Først går man ca. 50 meter forholdsvis flatt langs eleven, så ca. 40 meter bratt opp en steinrøys til høyre, og til slutt går man oppover til venstre ca. 50 meter.
For å komme til det andre (mulige) lageret, går man rett opp bak Kjelleren ca. 40 meter. Dette lageret ligger midt i en steinrøys uten vegetasjon. Se detaljkart
Posisjon for våpenlageret Kjelleren:
N 59° 59.635 E 010° 27.665
UTM: 32V E 581506 N 6651633
Kilder:
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
Svein Erik Aamodt på Åmot
